Ensom

Sørine opplever sitt livs verste mareritt når hun ser Crispin forsvinne i flammene. Samtidig hører hun et brak fra stallen, og innser at hun selv er fanget i en brannfelle.
Rita og lensmannen ser stadig mer til hverandre. Når han inviterer henne på middag, skal hun endelig få hilse på hans mor.

Det var som en taus våpenhvile mens lensmannen skar opp steken.
– Du forsørger deg selv, du da? For du vet at min sønn ikke kan ta en tafatt kvinne i kosten?
– Mor!
– Ta det nå med ro, moren vinket ham av med en knoklete hånd, – jeg bare sier det så hun ikke innbiller seg at vi skal brødfø henne. Om det skulle bli dere, Gud være nådig, skal hun sannelig få arbeide for kosten!