De to kroppene lå i en skråning, hadde blitt dratt dit over en liten vei, det var blodspor i grusen. Først hadde den ene kroppen blitt slept, så den andre. Den første kroppen tilhørte en mann, den andre en kvinne. Mannens alder var foreløpig anslått til å være mellom førtifem og femtifem, kvinnens mellom tjue og tjuefem. Det var spor etter kamp borte ved stien som gikk opp til et bolighus. Både mannen og kvinnen var stukket gjentatte ganger i overkroppen. Begge kroppene hadde fått hodet skåret av. Det ble ikke funnet ID eller andre ting på åstedet som kunne bekrefte hvem kroppene tilhørte.
Det er en gjenganger i det psykiske helsevesenet som finner kroppene, Torleif Aasmundsen. Den lokale lensmannen på Eirikskollen i Modum er den første som blir tilkalt. Men snart får bygda besøk av en erfaren etterforsker fra hovedstaden.
Det er de verst tilredte likene etterforskeren har sett. Hun ble advart på vei til åstedet. Men hun klarer nesten ikke å se på dem der de ligger, kvinnen liksom dandert på toppen av mannen. Hvorfor har den eller de som drepte disse to menneskene, kuttet av dem hodene? Og hvorfor har gjerningspersonen tilsynelatende tatt hodene med seg? Helst vil etterforskeren forlate hele saken. For det er ikke bare drapene i seg selv som er urovekkende, like forstyrrende er bildet som sakte begynner å tegne seg av den eller det som har utført handlingene.
Få forfattere kan forundre som Bård Torgersen. Med Ete jord har han skrevet en av sine mest oppfinnsomme bøker, en leken, intens og spenningsfylt roman, som på en overraskende måte blander sjangere: Ete jord er grøsser, kriminalroman og fantastisk fortelling i ett, en roman som med stor styrke viser hva som kan skje når ustyrlige krefter slippes løs i verden.
