Den store koggen seiler stille innover Oslofjorden. Året er 1299. På dekk står prinsesse Eufemia, på vei mot et nytt liv i et fremmed land – og et ekteskap hun ikke selv har valgt. Bak henne ligger hjemlandet Rügen. Foran henne venter Norge, maktens spill og en skjebne hun ennå ikke kjenner rekkevidden av.
Eufemia blir gift med hertug Håkon Magnusson, den senere kong Håkon V, og trer inn i rollen som Norges dronning. Men hun er langt mer enn en brikke i et politisk ekteskap – hun setter spor. Med tydelig kulturell kraft tar hun initiativ til oversettelsen av tre ridderromaner på vers fra fransk og tysk til svensk, de såkalte Eufemiavisene. Disse får betydning for nordisk litteratur og vitner om hennes intellekt og engasjement.
Handlingen i romanen utspiller seg hovedsakelig i Oslo og på Kongsgården rundt år 1300, med avstikkere til Tunsberg og Bjørgvin. Leseren inviteres inn i middelalderens byliv og blir kjent med kongsgården, klostrene, kirkene og hverdagen i byen.
Vi følger ikke bare dronning Eufemia, men blir også kjent med Håkons frille, Kristine. Hun er en oppdiktet karakter, men ikke tilfeldig valgt. Kristine er staut, vakker og elskverdig, og hun har båret Håkons barn. Dette barnet, Agnes, er derimot ingen fiksjon. Historiske kilder bekrefter at Håkon hadde en utenomekteskapelig datter med dette navnet – et forhold som skaper spenninger ved hoffet og utfordrer både ekteskapet og maktbalansen.
Fortellingen bygger på faktiske historiske hendelser og kjente personer, og løfter frem en dronning som først i nyere tid har fått økt oppmerksomhet, men som fortsatt er lite kjent for mange.
Eufemia – Norges dronning er en historisk roman om makt, skjønnhet og svik i en urolig tid.
