Günther har reist fra ungene. Imens spirer en gryende forelskelse i fosterhjemmet: Christer klarer ikke å ta øynene fra Kjersti. Luna betrakter det hele med skepsis. Det er noe ved ungjenta som hun ikke greier å sette fingeren på. - Det er Kjersti, hvisker Tomas. - Hun er pen, er hun ikke? Christer rødmer og nikker mot bordplaten. - Jeg hørte at du gråt i natt, har Ola slått opp? Tomas lener seg fremover. - Hold kjeften din, Tomas! freser Kjersti. - Jeg bare lurte, jeg. Men egentlig er jeg ikke interessert, legger han til. - Ikke interessert, du liksom. En rødhåret gutt bryter rappkjeftet inn. - Du er forelsket, du, Tomas, men Kjersti bryr seg ikke om deg. Alt som minner om vennlighet, har forsvunnet fra Tomas idet han hveser: - Jeg spikrer deg opp etter ørene en dag om du ikke klapper igjen!
