Farsott

De store, svarte skyggene Ulva så mot den rødflammende himmelranden var seil. Fire skip som nærmet seg raskt. Redselen var så lammende at det kjentes som om hun falt.

- Torgeeeeir!

Hun hørte seg selv skrike. Og så var han der.

- Det blir kamp, sa han stille. Det var et lite smil i munnviken hans, men øynene var svarte av uro.

- Gi meg et våpen! sa hun.

- Nei, da nøler de ikke med å drepe deg. Men om du sitter i ro sammen med de andre trellkvinnene, skal du se at de sparer deg.

- Torgeir, gi meg spydet mitt!

- Ulva! sa han og tok henne hardt i overarmene. -Dette bestemmer jeg! Du får føye deg denne gangen.