Langsomt og nesten umerkelig har en uforsonlig trend inntatt det norske samfunnet over de siste to tiårene, nemlig trangen til å tvangsmessig skrive om navnene på virksomheter så de høres ut som lyden av et hammerslag, eller noen som slår seg på tommelen med en hammer.
I Cornelius Jakhellns nye lettroman «FIRK» er det byrået LØGN som omskriver BYGD med konseptet FIRK. Ikke bare skal navn på virksomheter skrives med fire store bokstaver, men også steder, personer og institusjoner: «Med FIRK fra LØGN blei storstua til FOKK og bondegården til DYRK. (...) Bokseklubben blei til PRYL, treningsstudioet til BUTT og neglesalongen til FLIS. Kirka blei til GONG og gravlunden til GROR. Fengselet blei til SITT og sygehjemmet til LIGG. Gadekjøkkenet blei til TYGG og pøbben blei til SVIR.»
FIRK skal inn overalt, i hjerner og hjerter, i innbokser og på skilt. Gjennom denne trojanske hesten er det LØGN skal spre LAMS i BYGD, en tilstand av GREI og GLAD. Og i BYGD er det LAMS og BARG, en tilstand av enda mer GREI og GLAD, helt til det oppstår konkurranse fra en uventet rival: Når byrået LJUG starter opp, blir det KRIG i BYGD. «FIRK. Gaid til Bygd» er Jakhellns 21. bok.
