5
«Tilgjengelig og engasjerende ... Lavmælt og finstemt ... minner oss om at det vi omgir oss med, er klenodier, også det vi har glemt å verdsette, og at side om side med de små hverdagsmiraklene lever kunsten, kjærligheten og vennskapet.»
- Brita Strand Rangnes, Stavanger Aftenblad
5
«En nydelig og fascinerende roman ... svært vanskelig å legge fra seg.»
- Marie L. Kleve, Dagbladet
«Emily St. John Mandel setter sitt personlige og poetiske preg på en genre det er vanskelig å briljere i etter Cormac McCarthys «The Road»... personlig og medrivende»
- Anne Cathrine Straume, NRK
«Mer ømhet enn satire i en befriende annerledes katastroferoman ... I tillegg til å behandle klassiske temaer som erindring, tap og forgjengelighet setter Mandel i gang interessante refleksjoner rundt estetiske erfaringer.»
- Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
«Svært vellykket, genuint original fortelling om kunst, kjærlighet og sivilisasjon i tida før og etter den virkelig store katastrofen... godt, tilsynelatende enkelt skrevet, og mesterlig komponert... Å gjøre en så sivilisasjonsdissekerende leksjon så positivt oppløft ende, er en bragd i seg selv».
- Gerd Elin Sandve, Dagsavisen
«Godt gjennomført katastroferoman kaster et poetisk tilbakeblikk på verden av i dag... Mandel skriver så visuelt og klart at man ser alt for seg... Hun plasserer seg i sjiktet med smarte nye samtidsfortellere som Gillian Flynn. Kompositorisk puster hun «Game of Thrones»-forfatter George R.R. Martin i nakken ... Kontrasten mellom før og nå, vår gamle og den nye verden uten vant teknologi, gir boken mange poetiske scenarioer som overgrodde biler i kø og klesvask på flyterminalen.»
- Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv
