I romanen Forførersken tenker den svenske sangerinnen og skuespillerinnen Zarah Leander tilbake på karrieren, aller mest på den sentrale rollen hun kjempet seg til i den tyske filmindustrien under nazismen, og den uventede vending livet hennes tok etter annen verdenskrig. Hun var vakker og talentfull, kjent for sin mørke stemme og fengslende utstråling, og fikk en spesiell nærhet til propagandaminister Joseph Goebbels. Die Leander ble raskt den nazistiske filmens fremste og best betalte stjerne. Nå, sommeren 1978, sitter hun gammel, gebrekkelig, svekket og ensom i sin leilighet på Banérgatan i Stockholm.
Hun vet, innerst inne, at hun inngikk en pakt med djevelen, men prøver å unngå ubehaget med bortforklaringer. Karrieren ble hensynsløst drevet fram av drømmen om penger, berømmelse og å skaffe seg en herregård på den svenske landsbygda. Hun spilte på lag med Goebbels’ ambisjoner om å forføre såvel det tyske som Europas øvrige folk ved hjelp av det nye mediet, filmen.
Forførersken reiser aktuelle og grunnleggende spørsmål om forholdet mellom kunst og moral.
