Heinrich von Kleist (1777-1811) regnes som et av tysk litteraturs store genier. I tillegg til skuespill og fortellinger skrev han en rekke essays og anekdoter om ulike tema ved inngangen til den moderne tid. I motsetning til andre forfattere i sin samtid forutså Kleist utviklingen i det nye Europa, og formulerte, nøyaktig og detaljert, hovedelementene i den kritikk som ble rettet mot det moderne samfunn: fremmedgjøring, materialisme, individets stilling, statens rolle. Struktur, oppbygging og innhold i Kleists verker, også i fortellingene, har mye til felles med Ibsens dramaer. I likhet med Ibsen lå Heinrich von Kleist langt forut for sin tid i beskrivelsen av sjelelige, psykologiske og samfunnsmessige forhold, noe som gjør ham til en høyaktuell dikter også for moderne mennesker av i dag. Heinrich von Kleist skrev i alt åtte fortellinger. Denne samlingen, den første på norsk, inneholder de seks mest kjente, blant annet Michael Kohlhaas og Jordskjelvet i Chile. Boken innledes med Zoroasters bønn og avsluttes med det berømte essayet Om marionetteateret, av mange ansett som Kleists kunstneriske manifest, der han utvikler sitt originale syn på livet og kunsten. Temaet i dette essayet danner bakteppet for alt han har skrevet. Essayet ble til i desember 1810, et knapt år før han tok sitt eget liv.
