Fra asken til ilden

Gjertrud føler seg ensom. Mer enn noe annet ønsker hun seg mann og barn, men hun hører verken fra Carl Emil eller Oskar. I stedet går hun inn for arbeidet med liv og sjel. Etter en fødselsforretning i Lauvdalen bestemmer hun seg for å ta en omvei på hjemturen, men det ender med forferdelse. Gjertrud var livredd. Karen kunne være både tyv og kjeltring. Nå sto han og kjente på klærne hennes og klødde seg i hodet. - Nei men, er de våte? Det var rart, for det har ikke regnet på flere dager. Han snudde hodet mot løeåpningen, og Gjertrud rakk ikke å trekke inn hodet. - Ho! ropte han. - Er det huldra?