6
«... intenst og insisterende, så dirrende og hamrende at det av og til er vondt å lese.»
«... enkelt fortalt, så lett og nesten fortryllende at man blir forført.»
«... en smerte og en intensitet som har resultert i et fortettet mesterstykke.»
- Inger Bentzrud, Dagbladet
6
«Dette er et lite mesterstykke av en roman. [...] at "Gjentakelsen" er en av denne bokhøstens mest lesverdige bøker er ikke denne anmelder i tvil om.»
- jan Øyvind Helgesen, Nettavisen
5
«Vigdis Hjorth har alltid vært god til å skildre håp, fortvilelse og ensomhet hos tenåringsjenter, og hvor klønete man er både i følelser og praksis. Det er hun også her.»
«… Hjorth fører, som vanlig, et distinkt, treffsikkert språk. Det er en allmenn historie hun forteller.»
- Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
«det vil overraske meg om ikke denne romanen vil stå igjen som et av høydepunktene fra bokåret 2023.»
- Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
«Gjentakelsen er i aller høyeste grad oppslukende lesning»
- Elise Winterthun, Vagant
«Vigdis Hjorth skriver med en uovertruffen kraft om traumer, sannhet og diktning.»
- Ingeborg Misje Bergem, Vårt Land
"Vigdis Hjorth har skrevet en språklig intens roman, fortettet i tid, der en såkalt triviell og hverdagslig historie får sterke menneskelige konsekvenser og målbærer refleksjoner på et abstrakt og filosofisk nivå som det ikke er gjort i en håndvending å skape."
- Jan-Erik Østlie, FriFagbevegelse
«Åh, som Vigdis Hjorth i slike stunder får det til å svinge!»
- Knut Hoem, NRK
«Vigdis Hjorth (64) vant i år Kritikerprisen for fjerde gang, med den stramme, dirrende «Gjentakelsen». Her fortsetter hun å sirkle inn det personlige stoffet hun tidligere har utforsket i «Arv og miljø» (2016) og «Er mor død» (2020) : seksuelle overgrep, fortielse og fornektelse i en ødelagt familie. ...
En naken nervetråd av en bok.»
- Leif Bull, Dagens Næringsliv
«Hva er poenget med gjentakelsen – å fortelle om mors kontroll og en mislykket seksuell debut – nok en gang? Spørsmålet er feil stilt. Her finnes ikke bare ett poeng. «Gjentakelsen», romanen, og selve tittelens innhold, repetisjonen, renner over av nye, friske poenger. Noe akutt er fortsatt i spill. [...]
viser 16-åringens hudløse sårbarhet på en litterært unik måte.»
- Tom Egil Hverven, Klassekampen
