Et drama om søskenkjærlighet og samhold, om aldri å gi opp. Året er 1869. På et lite fiskevær, en knapp dagsreise fra Bodø, vokser Karoline opp som nest eldst i en søskenflokk på fem. Faren er fisker, og moren strever med å få tiden til å strekke til mellom den vesle husposten hun har, og å stelle for mann og barn. En dag skjer det en tragedie som fører til at familien står på bar bakke. Sterke krefter i den pietistiske menigheten vil sende søsknene på legd, som fosterbarn hos ukjente mennesker - men Karoline strever for å holde søskenflokken samlet. En hemmelig frier kan berge dem alle. Men kan Karoline ofre seg selv og si ja til en hun ikke elsker? -Kjære Karoline - Jeg har latt meg fortelle at din mor har mistet vettet, men nå ser jeg jo at det er verre enn som så.- Karoline ble bare stående og måpe. -Og siden vi fryktet det verste,- fortsatte kvinnemennesket ufortrødent, -valgte vi å sammenkalle til et møte i Kristelig Kvinneforening for å avgjøre hva som er best for barna.- -Hva mener du med -hva som er best-?- fikk Karoline omsider sagt. -Det er da ikke opp til dokker å avgjøre?- -Det er vår kristenplikt å gripe inn når en søskenflokk brått mister sine foreldre.-
