I Risskov, ikke langt nord for Århus, bor Gud i enebolig med sin kone Gerd Lillian og deres fire sønner. Den yngste sønnen har skrevet en bok om sin far, og om hvordan det var å vokse opp i Guds hus.
Gud har tredd inn i litteraturen som representant for våre fedres mer demoniske sider. Råskinnaspektet vi alle alltid ante var der, et sted i den freudianske tåka, men som kun noen av oss har sett. Guden som med knyttede never og blodsprengte øyne skjøt oss ut i eksistensen, og ni måneder etter tok imot oss og sa velkommen, sånn er livet, det er kaldt her. Jeg liker denne tanken, at Gud, på sett og vis, er fedrenes stedfortreder, gjort evig i litteraturen, slik de må ha ligget med åpne øyne om natten, og drømt om evighet gjennom oss, barna. For det har Jens Blendstrip fått til, følelsen av at når man ser Gud inn i øynene, så føler man seg som et barn.
