Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land

Høsten 1968 står en nybakt lektor på jernbanestasjonen i Larvik. Han skal snart begynne i sin første jobb, og har et sterkt ønske om å bli en normal og nyttig samfunnsborger, med jobb, familie og leilighet. Få år senere trekkes han inn i det som skal bli AKP (ml). I mange år domineres hans liv av Partiet, som han fortsatt er medlem av da han nedtegner sin beretning om disse årene. Han er 42 år gammel, skilt, hybelboer, og Kina er ikke lenger Den store Utopi.

Nominert til Nordisk råds litteraturpris.
Kåret til en av de 25 beste norske bøkene de siste 25 år av Dagbladet (2006)