Kristian har levd hele sitt liv i en leilighet på Frogner i Oslo. Han jobber som lektor i videregående skole og i 48 år har han bodd med mor og far. Mor er død, og han skal tilbringe julen med far som er blitt pleietrengende. Far er blitt Kristians fulltidsjobb, men han er også Kristians store helt. De er et team som i sakte gange går med rullator gjennom minner og fotoalbum.
En av fellesinteressene er vikingene, og ikke minst Kristians gamle hovedoppgave i idéhistorie hvor han skrev om vikingkongene i Oslo-geografien. Om hvordan gatenavn i Oslo kan leses som spor av tidligere nasjonalisme og nasjonsbygging. Far var arkitekt, og sammen bygger de et luftslott der drømmen er å finne vikingleden til Hafrsfjord og Harald Hårfagres rike.
Hårfagre er en rørende og medrivende bok om å elske sine foreldre og om hvordan sporene av Harald Hårfagre fortsatt er levende i mange nordmenn.
Bjørn Arild Ersland slo for alvor gjennom den lydmuren som rammer inn feltet skjønnlitteratur for voksne, da han i 2016, etter 40 barne-, ungdom- og sakprosa-bøker, og fire Brage-nominasjoner, romandebuterte med den svært godt mottatte Store hendelser i liten skala. En roman som ble beskrevet som om Stoner var skrevet av Dag Solstad av Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv.
Den første romanens suksess kan i stor grad tillegges Erslands fintfølende balansegang i omgang med en hovedperson som helt opplagt har mindre innsikt i eget liv, om ikke livet generelt, enn det leseren har. Vi ler med ham, av ham, men lærer også å like ham.
Med sin nye roman Hårfagre har Ersland maktet å skape nok en figur som vi vil omfavne samtidig som vi også ser konturene av et liv som ikke blir realisert.
