Hevnens tid

Hun hørte igjen et snev av noe som lignet forakt i stemmen hans. - Folk sulter og fryser her i bygda, men det har vel ikke du merket noe til. Cecilie kjente det prikket i kinnene. Hun visste godt at mange sultet, men hva kunne hun gjøre med det? - Det er ikke min skyld, sa hun og angret i det samme. - Har du noe imot slike fine frøkner som meg? Hun satte blikket i ham. - Aldeles ikke, sa han og smilte svakt. - Skal vi danse?