Himmelbarnet

Evgenij og Mikhail dro til Finnmark på fiske. De ble lenge borte. Mens ektemann og sønn var i Norge, fant Raija og Vasilij sammen igjen. Det ble mange heftige møter mellom dem, og resultatet ble et barn – lille Natalia. Raija elsker datteren over alt på jord, men samtidig er det noe ved Natalia som skremmer henne: Hun ser ting. Ting som ingen vanlige mennesker ser. Det som skremte Raija, var øynene til Natalia. Blikket var rettet mot noe, omtrent der ansiktet ville være om noen satt på bakken akkurat der. Raija lukket øynene. Kunne se ham for seg. Skinnkledd. Vakker. At hun selv så, at hun selv kunne mer enn det folk flest kunne, det var én ting. Natalia skulle være en helt vanlig unge. Det skulle ikke være noe slikt ved Natalia. Skulle ikke. – Snille mannen, sa Natalia. – Snill. Så snill!