Danske Karin Michaëlis nevnes ofte i samme åndedrag som Selma Lagerlöf og Sigrid Undset.
Tove Ditlevsen erklærte henne som sitt store litterære forbilde. Michaëlis skrev 70 bøker, og sinte brev til Stalin, men var Bjørnstjerne Bjørnsons, Albert Einsteins og Bertolt Brechts gode venninne, blant annet hjalp hun sistnevnte og hans kone, Helene Weigel, med å flykte til USA. Det gode mennesket fra Sezuan ble etter sigende skrevet med Michaëlis som inspirasjon.
– For noen dager og for noen netter! utbryter vår danske heltinne, Kirsten, når hun skal
beskrive sitt eget liv.
Vi andre kan bare nikke og være enige.
Med Kirsten går det på innpust og utpust.
Hun er samtidig med Chaplin, men får ikke roller i filmene hans på grunn av en lei snue.
Kirsten er en intellektuell, hjertevarm og promiskuøs heltinne. Hun maler særegne malerier,
plukker opp spennende menn, og reiser på interessante utflukter. Og hun snakker et språk
iblandet så mange anglisismer at det nok ergrer både Helene Uri og mange av oss andre, men
det lød sikkert moderne og eksotisk i 1930.
Kirsten lever et eventyrlig liv i forbudstidens California. Hun har et stort hjerte og ønsker
andre mennesker alt det beste. Noe som fører til at hun stjeler spedbarn, redder livet til mange
medmennesker, maler de mest eksotiske modellene hun kan finne, og i tillegg har flere elskere og venner enn de fleste andre.
Hjertets vagabond er en ekte feministroman, skrevet en evighet før feminisme ble allment anerkjent. Her oversatt til norsk for første gang: Ta vel imot Kirsten!
