Først etter at Charlotte er innlagt på sykehuset, fatter hun at hun igjen er med barn. Anna sier at hun må fortelle doktorene at hun er svanger, og Charlotte forsøker å finne en anledning til å snakke med de strenge legene. Men brått blir operasjonen bestemt, og før hun vet ordet av det, ligger hun på operasjonsbordet. - Jeg må - forsøkte hun, men da var det alt for sent. Brått la doktoren en maske over munnen og nesen hennes. Hun ble så forfjamset at hun straks trakk pusten dypt. Lukten, og følelsen av å få den stikkende dampen inn i munnen og nesen, fikk øynene til å renne fulle av vann. Forskrekket trakk hun pusten enda dypere, ville forsøke å komme seg fri, men nå kunne hun ikke lenger røre på seg. Sterke armer holdt henne fast mot benken.
