Sara Stridsbergs novellesamling, Hunter i Huskvarna, spenner over et vidt spekter. Stridsbergs karakteristiske fortellerklo er helt tydelig i alle de ti novellene, enten vi er sammen med fortellerens venn Hunter der de en stund vokser opp sammen i Huskvarna blant fabrikker, gudshus og hunder, i baksetet i bilen mens far kjører gjennom natten, inne i den utstilte blåhvalkroppen i Hvalene, eller under vann sammen med den mystiske søsteren i Vi var rovdyr. Vi møter spesielle, snille, vakre, stygge mennesker om hverandre, det er som om intet menneskelig er ukjent for Sara Stridsberg. Fortellingene i Hunter i Huskvarna utspiller seg i trange svenske landskap og ute i verden: mellom barndom og levde liv, mellom sorg og livsgnist, mellom rå virkelighet og eventyr. Skjebner som til sammen skaper en svimlende mytologi om kjærlighet og overlevelse. På veien hjem passerer jeg sykehuset, det er som en lengsel som aldri helt går over, lengselen tilbake til det som var da, etter det å ikke ha et eget liv, av å være i begynnelsen av noe som man ikke vet hva er, å ikke vite hva det skal bli av en.
