Mia er 23 år og bor i et gammelt sjømannshjem. Sommeren er varm og regntung, og Mia driver gjennom dagene uten riktig å delta i det som skjer rundt henne. I huset møter hun en rekke mennesker som befinner seg på siden av samfunnet, som den tidligere dykkeren Peter.
Gjennom sterke inntrykk, sansninger og assosiasjoner veves ulike tider og historier sammen under Mias opphold i huset. Her lever personer, og fortid og nåtid, side ved side. I huset oppheves skillet mellom ytre og indre verden for Mia, først umerkelig, snart tydeligere, slik at alt blir like nærværende: erindring, skriving og iakttakelse, barndom, ungdom og det voksne livet, tale og taushet, levende og døde.
Huset er en roman om kjærlighet, om språk og hukommelse, om hvor vanskelig det kan være å holde fast ved tilværelsen rundt seg.
