Vindu mot skogen er en roman om sorg og forsoning, bearbeidelse og kjærlighet.
Hver sommer siden foreldrene ble skilt, har Alsine tatt toget til farens hus på landet. Hun er snart fjorten år, og hun veit ikke at denne sommeren skal bli deres siste sammen.
Mange år seinere møter Alsine en barndomsvenn som bodde i hytta ved siden av faren, en hun ikke har sett siden den siste sommeren der. Møtet med ham setter i gang et skred av følelser og en desperasjon etter å finne ut av hva som egentlig skjedde, og hvorfor. Er det mulig å leve et fullverdig liv i skyggen av en tragedie?
Alsine fotograferer på fritida. Hun har spart på en filmrull fra den siste sommeren med faren. Kan hun finne noen forløsende svar her, kan disse bildene hjelpe henne med å finne en vei ut av sorgen?
