Det ligger trettiåtte centimeter snø på Gråkollvegen, og brøytemannen kommer ikke.
Harald Fossum (72), pensjonert bankdirektør og formann i Gråkollen hytteforening, har holdt tilbake en faktura på 4 380 kroner. Nils Ekebom, som har brøytet den 3,2 kilometer lange veien i 22 vintre, svarer med fire ord og lar traktoren stå. Det som begynner som en krangel om ekstrabrøyting i påsken, ender med at fjorten hytter i Etnedal erklærer seg selvstendige, med egen grunnlov, eget flagg, egen valuta og en utenriksminister som aldri har vært lenger enn til Gol.
Etnedal kommune svarer med et skjema. Sveriges ambassade svarer ikke i det hele tatt. Og nede i dalen, i ei gammel svart bok, ligger en hemmelighet fra 1905 som forklarer hvorfor veien aldri har vært helt norsk.
For i det året Norge gikk ut av unionen, kom en ung svensk landmålerassistent til bygda for å måle opp det som skulle bli en vei. Han møtte ei budeie som rettet på folk og som regel hadde rett. Det han målte opp, og det hun sa til Stortinget, skulle det ta 121 år før noen forsto rekkevidden av.
En varm og tørrvittig roman om folk som ikke gir seg, om byråkrati, bygdekrangel og brøyting, og om hvor lite som skal til før et land oppstår.
Hytteforeningen som erklærte seg selvstendig er den første boka i serien Folk som ikke gir seg, frittstående romaner som kan leses i valgfri rekkefølge.
