Torfinn Sars vokser opp hos sin mor i en kjellerleilighet på Bestum i Oslo. Moren tilhører 68-generasjonen, og arbeider som sminkør ved Oslo Nye Teater. Når hun er på jobb er Torfinn plassert hos mormoren i Skovveien. Spriket mellom borgerligheten hos mormoren og verdioppløsningen hjemme hos moren er slående for Torfinn, og kommer til å sette preg på hans oppvekst. En dag får Torfinn et brev fra sin far, fotograf Fredrik Løwe i København. Møtet med faren er av stor betydning for tenåringen, men de opprettholder ikke kontakten, og litt etter litt blekner bildet av denne i Torfinns øyne fantastiske mannen. Og så går årene; Torfinns venner og bekjente får seg utdannelse, jobb og familie, mens Torfinn selv unnlater å drive det til noe. Til slutt sitter han bare igjen med en vag, men prekær opplevelse av at selve livet har sviktet. For det som i de famlende åttiårene fortonet seg som en løfterik begynnelse, skal etter hvert vise seg å være alt han har hatt. Dette er en roman som føyer sammen et ganske udramatisk forløp med en sterk og vedvarende fornemmelse av fravær. Arne Borg skriver med et eksistensielt alvor kombinert med en særegen humor og en distinkt, litterær følsomhet.
