Anna er fra seg av bekymring over Elises forsvinning, men fra fengselscellen i lensmannsgården er det ingenting hun kan gjøre. Og lensmannen selv nekter for å ha hatt en finger med i spillet.
Georg Strand har i en årrekke vært en høyt aktet og respektert mann i byen; en mann som gjennom sin vennlige, omsorgsfulle og sjarmerende fremtoning vinner gehør hos både liten og stor. Nå er den plettfrie fasaden imidlertid i ferd med å slå sprekker -
Emma ble stående som lamslått og se på dem. Moren strøk bestefaren over kinnet, før hun lente hodet inn mot brystet hans, som om hun søkte trøst og støtte. Han kysset henne på hodet, før han grep henne om haken og ga henne et langt kyss på munnen.
Emma blunket flere ganger i håp om at synet av de to ville forsvinne. Men det ble ikke borte, selv om hun åpnet øynene. Dette var galt, fullstendig galt!
