Mens Ulf og redningsgruppen kjemper en håpløs kamp for å redde liv, ligger Anette alene hjemme. Telefonlinjen er brutt, og barnet har meldt sin ankomst. Skilsmissen fra Jørn er i orden, Lise har fått permisjon fra begge jobbene og skal snart til Oslo for å spille inn CD med Damene. Hun burde være lykkelig, men den hun elsker unngår henne, mens prestevikarens nærvær fyller henne med avsky. Eli Salstad innser at hun har vært snar til å dømme, og at hun har tatt feil om mangt, men ett menneske kom hun aldri til å forandre mening om, og det var Åge Skjærsvik. Åge kjente at han hatet henne. At han hatet dem alle sammen. Igjen kom ønsket om å si fra, om å kaste mot henne de ordene han bar i seg. Men han måtte passe seg, måtte vokte seg vel nå. Han stirret lenge ned i gulvet for å prøve å bli rolig. Han måtte beherske seg. Det var ikke verdt at hun så hvor oppskaket han var. Det var ikke verdt at hun følte hatet hans. Ikke ennå.
