I noens øyne er han er vis mann, en frelser. Andre ser på ham som en kjetter og bedrager. På midten av 1700-tallet, i et område som den gangen var polsk, men som nå er en del av Ukraina, splitter den unge Jakob Frank det jødiske samfunnet med sine nye, visjonære ideer. Han er karismatisk og kontroversiell, en messiansk skikkelse som sammen med sine tilhengere danner en bevegelse, frankismen, som nærmer seg både kristendommen og islam, ispedd kontroversielle ideer om seksualitet. Bevegelsen blir bannlyst flere steder, og Jakob Frank får like mange tilhengere som mektige fiender.
Jakobsbøkene er Olga Tokarczuks mesterverk. Med utgangspunkt i den historiske skikkelsen Jakob Frank skriver hun fram en fargerik freske over 1700-tallets Europa, som også sier noe om vår tid. Olga Tokarczuk mottok Nobelprisen i litteratur i 2018.
«Olga Tokarczuk er inspirert av kart og et perspektiv ovenfra som får hennes mikrokosmos til å bli et speilbilde av makrokosmos. Hun konstruerer romanene sine i spenningsfeltet mellom kulturelle motsetninger: natur versus kultur, fornuft versus galskap, mann versus kvinne, hjem versus fremmedgjøring. Hennes magnum opus hittil er den historiske romanen Jakobsbøkene, som skildrer mystikeren og sektlederen Jakob Frank fra 1700-tallet. Verket gir oss også et bemerkelsesverdig rikt overblikk over et nesten forsømt kapittel i europeisk historie.» Fra Nobelkomiteens begrunnelse
