Lille Elise har kommet til verden, og det er tydelig for Rebekka hvem hun ligner på ... Rebekka tidde mens hun ble sittende og se på datteren. På de runde kinnene, de mørkeblå øynene, den bitte lille rosa munnen og det mørke, bløte håret. - Ho e så lita, hvisket hun. - Så ufattelig lita. Ho Birgit hadde heilt rett i det. Likavel trudd æ at ho skulle ta knekken på mæ. Hun smilte gledestrålende mot moren. - Mamma, æ e så løkkelig! Det spreng i heile brøstet mitt! Alvilde smilte. - Det er slik det er, vennen min. Du er blitt mor. Høygravide Anne-Marta står på lageret til krambua og pakker ut varer idet hun plutselig finner en bunke brev nederst i en kasse. Hun blir forskrekket da hun ser hvem de er adressert til.
Lest av Trude-Sofie Olavsrud Anthonsen.
