I "Jeg, Jako" bruker Erling Kittelsen sin poetiske og mytiske fortellerform samtidig som han tar opp rusproblemer blant ungdom.
Jeg-personen i romanen havner innerst i en fjordarm på sørvestlandet. Bak seg har han et havari som narkovrak, da han som gutt endte på et loftsrom hvor det bor en gammel mann. Han klamrer seg til vegg, gulv og egne refleksjoner, blandet med frykten for den tause gamle og for at forfølgere skal finne ham.
Midt i abstinensen vokser det fram en indre verden knyttet til figuren Jako, som han lar reise til sine dyrevenner. Denne konkurrerer med rus-dimensjonen. Etter hvert tar han og den gamle turer ut i byen og kommer borti en seanse med helt unge misbrukere som blir ledet til å tro at de trenes opp for å bli observatører av signaler fra det ytre rom. Til slutt skjer noe uforklarlig, som gir jeg-personen støtet til å fortelle det hele. "Erling Kittelsen er ei viktig motstemme i eit samfunn som meir og meir liknar eit nøye overvaka kjøpesenter. ... Kittelsen har eit språk som opnar opp, samstundes som det ber vidare ein visdomstradisjon som står i fare for å forsvinne. Han demonstrerer at språket kan ta imot det det ikkje er rom for i eit trongt samfunn, og at ein gjennom ord kan finne ein alternativ fellesskap og ei ny oppleving av verda."
Dag og Tid, Merete Røsvik Granlund
"Erling Kittelsen er en særpreget stemme i samtidslitteraturen. Hans krasse skråblikk på det norske samfunnet er til tider uhyggelig og fascinerende lesning. (...)
Kittelsen er en forfatter som skriver utenfor trender. Han henter inspirasjon fra mange ulike sjangere - sagn, fabler, eventyr og muntlig poesi fra ulike kulturområder.
Han er først og fremst poet, det merkes i språket, i vakre, fremmede bilder, originale tanker. Gjennom et langt forfatterskap har Kittelsen vist en imponerende vilje til å jobbe med sitt eget uttrykk, uten å la det infiseres av mainstream. «Jeg, Jako», er absolutt en leseverdig roman, et frisk pust."
Liv Mossige, Dagsavisen
"For Erling Kittelsen er en dikter for dem som foretrekker billedtette, fantasirike, krevende tekster hinsides konsumprosaen i media og standardisert underholdningslitteratur. Det understreker også årets kortroman «Jeg, Jako» til fulle."
Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
