Jeg vet ikke, jeg var ikke der

(…) på sitt beste demonstrerer Øverland både en fintfølende observasjonsevne og at han klarer å skape tydelige og overraskende poetiske bilder. (…) diktene formidler effektivt både den sammensatte pårørenderollen og humor som overlevelsesstrategi. (…) Øverland utmerker seg her som en strålende observatør (noe pårørende påfallende ofte er), med en egen varhet overfor stemninger og humørskift hos moren.

De beste tekstene i samlingen treffer oppriktig hardt, med en kombinasjon av rå følelser og overraskende billedbruk man må være i overkant blasert for å forbli uberørt av.