Irène Némirovsky skrev til sammen femti noveller og femten romaner før hun ble deportert og døde i Auscwitz i 1942, og betraktes i dag som en av de betydeligste forfatterskapene i 1900-tallets europeiske litteratur. Denne samlingen av både korte og lengre noveller og et filmmanus omtales som hennes mest litterært vellykede siden utgivelsen av den verdensomspennende romansuksessen Storm i juni. Fem av novellene i denne samlingen ble utgitt i Frankrike mellom 1932 og 1942, mens syv arbeider ikke er tidligere utgitt, deriblant det 66 sider lange filmmanuset som kan ses som en parallell til Orson Welles. (senere) film Den tredje mann. Némirovskys manusformat, med indikasjoner for gester, lyssetting og sceneanvisninger gir en ny måte å lese henne på, men uten at det forstyrrer. Historiene trer frem også med disse elementene (eller kanskje nettopp på grunn av dette). Novellene tar opp temaer som senere ble utdypet - eller tenkt utdypet - i hennes romaner, der eksempelvis Natt og drømmer antyder en videreføring av en av historiene i Storm i juni. Den franske litteraturviteren Olivier Philipponnat sammenligner Némirovsky med Henry James, og hans korfattede gjennomgang av de enkelte novellene er både leseverdig og instruktiv.
