Jutulskoppen

"Min egen kjære Edvard! Farvel, farvel! Således gjentok våre leber og hjerter avskjedsordet da vi siste gang favnet hinannen; og, uaktet din Petra er like så langt fra å være eller ønske å være romantisk, svermende, poetisk (jeg tror, at disse uttrykk ved denne leilighet ville bli ensbetydende), som hun er langt fra å besidde lærdom eller mening om å være lærd; så kan jeg dog ikke nekte, at der er noget i min sjel som ligner et langttonende ekko av dette «Farvel»."