Det er skrevet mange bøker om krigene på 1900-tallet, men ikke mange mesterverk. En av krigslitteraturens moderne klassikere er Curzio Malapartes Kaputt.
Denne både grusomme og vakre boken bygger i hovedsak på de erfaringene Curzio Malaparte gjorde som krigskorrespondent under andre verdenskrig. Som italiensk statsborger og dermed medlem av Aksemakten, fikk Malaparte en unik mulighet til å følge den tyske krigsmaskinens fremferd.
Malaparte reiste langs Østfronten på oppdrag for en italiensk avis, og skrev boken i hemmelighet underveis. Vi følger ham i fråtsende middagsselskaper med tyske offiserer, og blant utsultede og døde i sønderbombede landsbyer. Malaparte synes å oppsøke fare og fest med samme appetitt, og med samme litterære brodd.
Kaputt ble første gang utgitt i Italia i 1944, og ble en umiddelbar internasjonal bestselger etter krigen. Den kom første gang på norsk i 1948, men har lenge vært et glemt, men urovekkende kapittel i beretningen om et av forrige århundres største menneskelige katastrofer.
«Kaputt er en trist, forbløffende, skremmende og lyrisk bok. Den viser oss resultatet av ideologisk fanatisme, rasisme, forskrudde verdier forkledd som åndelig renhet, og hat overfor livet, i deres mest personlige og skammelige former. Den er essensiell for en hver menneskelig forståelse av den andre verdenskrig.»
- Margaret Atwood
«En skruppelløs reporter? Antakelig ikke. En av de mest bemerkelsesverdige forfatterne i det 20. århundre? Definitivt.»
- Ian Buruma
Curzio Malaparte (psevdonym for Kurt Erich Suckert, 1898-1957) var en italiensk journalist og forfatter. Han var tidlig en støttespiller for det italienske fascistregimet, men dreide politisk stadig lenger mot venstre og måtte flere ganger i fengsel etter å ha tirret på seg Mussolinis vrede som en svært frittalende offentlig figur utover på 30-tallet. Før han døde i 1957 testamenterte han sitt praktfulle hus bygget på klippene av Capri, Casa Malaparte, til Folkerepublik
