Politikonstabelen tok henne nærmere i øyesyn. Det var et tynt, lite kvinnfolk, med et smalt, blekt ansikt og et dypt kjertelarr på det ene kinnet, rett opp og ned som en stake, og sikkert ikke helt voksen. Hun var iført et lysebrunt overstykke, en slags kufte, eller jakke. Snittet røpet at den hadde kjent bedre dager. Nedentil hadde hun et mørkere kjoleskjørt som hang i laser og nådde henne til anklene. På føttene hadde hun et par hullete soldatstøvler uten lisser. I den ene armen holdt hun en bylt filler, som lå tvers over livet hennes. Ut av byltens øverste ende stakk noe hvitt. Det var et barnehode, som diet det magre brystet. Om hodet hadde hun en tjafs av et tørkle som var knyttet under haken; bak i nakken stakk hårflisene fram. Hun ristet av kulde fra øverst til nederst, og når hun flyttet seg, klisset og knirket det i støvlene, som om hun stod og stampet i en grøtaktig substans.
