Jeg gikk alltid i Siljes kasse om hun var der, og jeg fant stadig vekk på grunner for å gå på butikken. Jeg gikk ofte og handlet for mor, noe jeg ikke hadde pleid å gjøre før, og stakk alltid innom for å kjøpe en sjokolade eller noe annet om jeg gikk forbi. Det ble en del sjokolade av det, og chips og peanøtter og cola. I dusjen etter fotballkamper falt etter hvert en del kommentarer om at jeg hadde lagt på meg, og jeg ble tregere ute på banen, til stadighet forbiløpt av digre høyrevinger fra Seim og Askøy og andre steder der fotball var viktigere enn det var hos oss.
Første gangen Silje virkelig smilte til meg, bestemte jeg meg for å kutte ut fotballen.
Med Kassadamer jeg har elsket og andre fortellinger byr Kristian S. Hæggernes på varme og vemodige fortellinger om bergensere som går stille i dørene. Flere av hovedpersonene har sine forskjellige strategier for å mestre følelsen av utenforskap, og sine egne prosjekter som opprettholder en slags barriere mot omverdenen. Og kanskje går det bedre med dem, enn det gjør med Gaute i tittelfortellingen, når han forsøker å ta del i livet.
