«Er det sant at der, i de rike og utviklede landene, duger ikke barn til noe som helst? De hjelper ikke foreldrene sine, de tar seg ikke av småsøsken, de kan ikke lage mat eller melke geiter? Noen små snyltere på foreldrenes rygg! Med fedre, mødre, barnepiker, lærerinner, og de er lubne og stokk dumme, og blir vasket, får mat, blir kledd på, lagt til sengs, vekket, undervist?»
Mens foreldrene er reist ut av landet for å skaffe «lange penger», tar Cristina av seg de to småbrødrene sine hjemme i den lille, delvis forlatte landsbyen i Moldova. Mange hus står tomme, jordene ligger brakk og barna streifer rundt uten tilsyn. Samtidig som Cristina selv forsøker å holde tritt på skolen, må hun vaske klær og holde huset rent, sørge for at brødrene får i seg nok mat og at de ikke havner i trøbbel. Selv om Cristina fortsatt bare er et barn, banker allerede mange av voksenlivets utfordringer på døren.
Med ømhet og innlevelse forteller Liliana Corobca om skøyerstreker og forunderlige sammenkomster så vel som skjellsettende hendelser i livet til barna på landsbygda i et av Europas fattigste land.
