Kjærlighetens offer

Ragna snudde seg mot henne. Et langt øyeblikk sto hun og stirret på moren med øyne som var hovne av gråt. Kjellaug kjente en dyp angst hugge tak i henne da hun så inn i det blå blikket til datteren. - Hvorfor kom dere hit? skrek Ragna. - Jeg vil ikke se dere, kom dere vekk, fordømte taterpakk. - Ragna, hvordan kan du si noe slikt? Jeg er moren din og jeg er glad i deg. - Du er ikke moren min lenger. Hun spyttet mot henne. - Jeg hater deg. Jeg vil aldri se deg igjen.