Kjærlighetens smerte

Elisabeth blir vitne til at moren drukner seg i Røgdensjøen, til hennes egen og farens store fortvilelse.

Etter Kristins død nevner ikke Emil giftermålet, men en dag endres alt.

Emil satte seg i sofaen og ba henne gjøre det samme. Elisabeth torde ikke annet enn å lystre, men passet på å sette seg så langt fra ham som mulig. Etter morens død hadde han respektert at hun sørget, merkelig nok, men hvor lenge? Hun fikk vondt i magen bare hun tenkte på det.

-Jeg har vært tålmodig, men det er snart på tide at vi blir ett. Jeg må sikre meg gården, og det kan jeg først når vi er gift.-

Stemmen var så iskald at hun grøsset innvendig.