Amalie får et mystisk brev i hendene. I det hevder den kappekledde at en besettende ondskap gjorde ham til drapsmann. Brevet slutter med en advarsel om at det ikke er over. Sigmund har oppført seg svært underlig den siste tiden, og da Amalie finner dagboken til Elise, moren til Ola og Sigmund, får hun innsyn i en skremmende hendelse fra barndommen deres. Beretningen får det til å gå kaldt nedover ryggen hennes. Amalie myste nedover kjerreveien. Det var vanskelig å se hvem som kom. Solen stakk i øynene. Hun vaklet da hun oppdaget en mann med lyst hår som kom ridende mot henne. Hun kunne ikke se ansiktet hans tydelig, men han var kraftig, og håret hans duvet i vinden. Hun så lenge etter rytteren før hun snudde seg for å gå tilbake til gården. Hvorfor skalv hun slik i bena? Hvorfor banket hjertet så hurtig?
