Ni dager etter invasjonen i Norge den 9. april 1940 sto de tyske styrkene bare et par mil sør for Lillehammer. Samtidig befant den norske gullbeholdningen seg i hvelvet i byens avdeling av Norges Bank. Norske myndigheter arbeidet pa- høygir for a- realisere planene om en evakuering av de cirka 50 tonnene med gull ut av byen og nordover.
Hva som egentlig skjedde i banken den nervepirrende natten til 19. april, er et sentralt spørsma-l i denne romanen. Teoriene har til dels vært motstridende. Forfatterens morfar, kontorsjef Andreas Lund, medvirket pa- en avgjørende ma-te.
Bokens første del handler om gulltransporten og Andreas Lunds rolle i denne. Siden følger vi familien Lund, særlig yngstesønnen Arnulf, gjennom de ulike fasene av okkupasjonen. Det innebærer blant annet delaktighet i et masseslagsma-l med tyske soldater pa- Kafe- Fønix høsten 1942, som fører til at han like etter ma- rømme fra hjembyen.
Krigen skulle komme til a- prege familien. Andreas Lund ble hvitha-ret over natten etter bombesjokk. Sønnene Erik og Arnulf sluttet seg begge til motstandskampen. Begge ble tatt av tyskerne, fengslet og grovt torturert. Erik satt pa- Bredtvedt med dødsdom da freden kom, Arnulf pa- «dødsbrakka» pa- Grini.
Tross alle opplevde redsler viste det seg mulig a- bevare en form for menneskelighet. Etter at krigen var over, skulle Arnulf komme til a- besøke den dødsdømte gestapisten Arne Saatvedt pa- cella - en mann han hadde all grunn til a- hate. Da hadde han med seg mat og tobakk. Bare e-n mann kunne Arnulf aldri tilgi: Ondskapen i egen person, SS-Sturmscharfu-hrer og kriminalsekretær i Gestapo, August Stuckmann. Rettssaken mot Stuckmann danner et dramatisk høydepunkt mot slutten av denne sterke beretningen.
En person som siden kunne gi Arnulf Lund ra-d og hjelp for hodesmerter og nattlige mareritt, var den synske Marcello Haugen.
Først flere ti-a-r etter krigen skulle Arnulf motta erstatning som 100% krigsinvalid.
2.verdenskrig
