Jeg holder piltasten inne. Sklir ut i den hvite ørkenen. Huset og den mislykkede hagen ligger som en øy bak meg. Jeg står litt i det hvite og ser på det. Så går jeg tilbake igjen. Huset reiser seg fra den flate sletten. Jeg når utkanten av hagen. Fortsetter mot huset. Det er da jeg ser den. Skikkelsen i andre etasje, på soverommet mitt. Det mørke omrisset av en person i vinduet. Jeg sklir noen meter til både venstre og høyre. Det er ikke noen bug. Den står der oppe fortsatt; noe jeg verken har designet eller bygd. Noe som ser på meg. Adam, en eksnarkoman oslogutt, mottar et brev. Bestefaren Ingvald ligger for døden og vil ha ham til Krø; en forblåst øy på Vestlandet. Adam oppdager snart at Krø skjuler mer enn vrakrestene av en ødelagt familie. Hva finnes bak den skjulte døren i kjelleren? Hvem er skikkelsen som forfølger ham i WhiteWorld? Hva gjør man med venner som er lei av å være døde? Didrik Morits Hallstrøm, forfatteren av den kritikerroste romanen Du er ikke død før jeg slutter å elske deg (2011), er tilbake med et nytt overskridende verk. Denne gang en nygotisk grøsser fra verdens ende.
