I året 1893 våkner Lilja til den deiligste kaffeduften. Men hun kjenner ikke loftsrommet igjen. Fremmede mennesker kommer inn til henne, og hun blir beskyldt for å ha stjålet en stamp med saltsei fra storgården Lappmoa. Dette aner hun ingen ting om.
Storbonden Karstein tvinger henne til å arbeide som tjenestejente på en nedverdigende måte for å gjøre opp for tyveriet. Hvis hun ikke gjør som han sier, vil han melde henne til lensmannen. Slike lovbrudd straffes med henging, sier han.
Sakte får Lilja små glimt av hva som egentlig skjedde da hun holdt på å drukne ute i fjorden Sørfolda, i en forferdelig storm. Hun mistet kjæresten sin da.
Menneskene på Lappmoa skjuler grusomme hemmeligheter. Etter å ha blitt voldtatt av storbonden, klarer hun å rømme ei iskald høstnatt.
I fattigdom på ødemarksgården Fagerbakken prøver hun å overleve. Men fortida på Lappmoa forfølger henne.
En dag kommer sannheta til henne, og den er helt annerledes enn hun har trodd.
