Julia klarte plutselig ikke å puste. Det var som om alt stoppet opp. Var det mulig at Frank av alle mennesker, var forelsket i henne? Hvis det var sant, var det jo ingenting i veien for at de fikk fast følge. For hun elsket ham av hele sitt 16-årige hjerte. Det visste hun med urokkelig sikkerhet i dette øyeblikket da alle luktene av ham kilte henne i nesen og varmen fra hendene hans brant gjennom klærne - hun elsket denne pene villstyringen. - Du blir hos meg i natt, ikke sant? Stemmen hans fortsatte å male overtalende ved siden av øret hennes. - Du og jeg, Julia, vi er det perfekte par. Vi passer sammen. Du blir. - Ja, jeg blir. Hun sa det fort, som om hun var redd hun ville miste motet og ombestemme seg om hun nølte for lenge.
