Sivert, øyenstenen til alle på Stornes, er høyt og lavt med sin glade latter og sitt lyse smil. Aller mest lyser det av ham når taterne kommer til gårds og han kan få høre felelåt.
Mali, derimot, kjenner et stikk av angst hver gang hun ser et taterfølge. Er det noen blant dem som kjente Jo? Hva vil de si når de ser vesle Sivert, som blir mer og mer lik faren sin? Hun frykter stadig at sannheten skal komme for en dag. Enda verre blir det når Sivert slår seg vrang og sier at han ikke vil bli bonde; han vil være fri og spille fele! Rasende langer Mali ut en ørefik. Sivert ser på henne med alvorlige øyne: Er e ikkje god nok om e berre er meg, da? spør han. Mali blir stum. Hun føler at alt hun har levd for, alt hun har ofret, holder på å gli ut av hendene hennes …
