Uansett hva som skjer, gjør jeg alltid det jeg har lyst til. Det er bestandig sånn. En er bare nødt til å vite hva en vil. Ikke begynne å luske rundt i livet som en skygge. Ha energi. En vilje til å gjennomføre. Men uten å stresse. Jeg er faen ikke en som stresser.
Oliver er 24, han har arvet leilighet og penger etter mora, som er død, og han reiser til Villefranche mens ekskjæresten Emma Sofie leser til eksamen i leiligheten hans. På stranda møter han Lucy, som jobber i en klesbutikk. Men han kunne like gjerne møtt en annen, hvem som helst. De avtaler en date allerede dagen etter. Oliver har ikke behov for å ta det med ro.
Når han er i Oslo, jobber han i en databutikk. Han spiser lite eller ingenting, tar seg en øl, gamer. Lar seg drive rundt. Her og der kan han sitte og betrakte folk, gjerne damer.
Er det noen gang sant, det han sier? I Olivers tvilsomme utforskning av tilværelsen pipler det fram et sterkt ubehag.
Løgnhals er et nådeløst og usentimentalt portrett av en ung mann.
