Lokes lek er en bredt anlagt historisk roman, hvor oppdiktede personer opptrer side om side med faktiske. Handlingen utspiller seg på 1120- og 1130-tallet, altså en beveget overgangstid i Norge, som rommer slutten på samkongedømmet mellom brødrene Øystein og Sigurd, Jorsalfarerens siste år som konge, og striden mellom hans etterfølgere: sønnen Magnus og den påståtte broren Harald Gille. Dette er også tiden da Stavanger blir bispesete, domkirken bygges, og biskop Reinald blir hengt da han nekter å bøye seg for Harald Gille. I fokus står ætten på gården Rusla et sted i Ryfylke, som giftes inn i Skjalgssonætten på Sola, gjennom den historiske personen Svein Knutsson (som nevnes hos Snorre). Også nabogården til Rusla, Uradal, spiller en sentral rolle gjennom giftermål. Romanen har et stort persongalleri, men hovedinteressen knyttes til folket på de ovennevnte gårdene (både herrer og treller), og til kongeætten, samt enkelte sentrale aktører som biskop Reinald. Den unge Grim er romanens hovedperson: Unggutten som blir pålagt, eller pålegger seg selv, å være slektens hevner, men som til slutt må rømme landet med uforrettet sak - og med enda mer å hevne.
