Lyse netter

Kornelia gleder seg over at familien har fått et sted å tilbringe somrene. Men når fortiden truer med å innhente dem, ønsker hun å forlate Tromsø for godt. - Jeg reiser uansett, sa hun hardt og brøt den tunge stillheten etter flere lange minutter med taushet. - Du får gjøre som du vil, men jeg tar med meg Karijanne og Geir og reiser. - Reiser du fra meg? Han så vantro på henne. - Tar du barna mine fra meg?