Mappe 12 fra Tirana beskriver livet ved kontoret til en av de mange internasjonale organisasjonene som dukket opp i Albania på 1990-tallet. Disse skulle hjelpe albanerne med å få skikk på landet etter generasjoner med vanstyre under autoritære regimer. Men hvordan kan man hjelpe et land der kelnerne er uhøflige, vaskehjelpene bruker for mye vaske.middel og det ikke kan utelukkes at de innfødte spiser hunder?
På en ironisk og til tider bitende sarkastisk måte skildrer forfatteren kontrasten mellom organisasjonens edle idealer og hverdagen på kontoret. Klatring på karrierestigen er prioritet nummer én for de ansatte og den som skal sikre seg setet ved siden av ambassadøren når han skal ut å kjøre, må være både rask og smidig. Her finner vi diplomaten som lar krangler med elskerinnen påvirke viktige beslutninger. En annen diplomat blir tvunget av Albanias altfor høye fruktpriser til diskret å bemektige seg appelsinene i kontorets hage. For andre går dagene med til å utarbeide finurlige refusjonskrav og instruksjoner om korrekt bruk av kopimaskinen.
Ylljet Aliçka har bred diplomatisk erfaring, så selv om man ler av romanens karrierediplomater, tar man seg i å bli bekymret for hvilken kjerne av sannhet som finnes i alt dette.
Oversatt fra albansk av Jon Kværne, mno
