Hvorfor boken heter Margits etterfølgere? Tanker gjort av forfatteren, i egne øyne «en gammel, merkelig og rar dame».
Jeg kunne sikkert ha skrevet «arvinger», men ordet arv skurrer forferdelig i mine ører. Gir meg angst med frysninger. Finnes knapt noe i denne verden som skaper mer hat og uvennskap enn nettopp arv. Da mener jeg selvfølgelig arv av gods og gull, ikke arv oss mennesker i mellom. Vi er jo ganske belastet arvemessig fra våre forfedre og formødre.
Margit sine fem gjenlevende barn skal arve hennes jordiske gods. Noe som består av en jernvarebedrift, flere hus med utleieleiligheter, samt lønnsomme aksjer i banken. Ingen av dem aner hva de går til. Har de arvet sin mors nøkterne og fornuftige tankegang, heller kommer de til å miste bakkekontakten? Å arve er ikke det samme som å vinne i lotto. Lottomillionærer kan pakke kofferten og reise på jordomseiling. De fem søsknene, to søstre og tre brødre, skal ut på en annen seilas. Vil de klare å holde skuta på rett kjøl? Fem søsken ved samme ror. Skal ikke så høye bølgene til før de kullseiler og går under. Vi får bare ønske dem hell og lykke på ferden.
