Den tøffeste striden i livet er nemlig kampen for ikke å bli bitter, skriver Louis Paul Boon i Min lille krig. Og sier avslutningsvis: Hva er meningen med alt dette?
Belgiske Louis Paul Boon (1912-1979) er for mange den betydeligste flamske forfatteren etter andre verdenskrig.
11. mai 1979 var Boon invitert til et møte på Sveriges ambassade i Brussel, antagelig for å bli fortalt at han var blitt tildelt Nobels litteraturpris. Men Boon døde dagen før ved sitt skrivebord, og Nobelpriser blir kun gitt til forfattere som er i live.
Med Min lille krig (1947) tok Boon fatt på et rikt forfatterskap. Denne merkverdige boken om krigens absurditet og vanvidd er et unikum i flamsk litteratur. Den er en slags dagbok over krigens hendelser, med utgangspunkt i det Boon har observert, overhørt og reflektert over. Og opplevd selv. Vi møter soldater i krig, menneskers redsel og vrangforestillinger, håp og håpløshet, profitører og den vanlige manns overlevelsesevne og hevnlyst. Alt skrevet med bitende, rå penn, uten omsvøp eller innpakning, men også med en god porsjon humør og avvæpnende ærlighet. En stor bok av en stor forfatter.
Boken er tidligere utgitt på en rekke språk, blant annet svensk, fransk, tysk og engelsk.
Med denne utgaven er romanen endelig tilgjengelig på norsk.
